Jeg ville aldri vært foruten julen i Argentina, men jeg er usikker på om jeg ville gjort det igjen.
Lille julaften. En brannbil triller rolig nedover avenyen mot presidentboligen. På taket står en særs muskuløs julenisse godt innsmurt i babyolje og selvbruningskrem. I hver arm hans to kvinnelige hjelpere i toppløs bekledning. Heldigvis har de husket å ta på seg sokker. Langs bilen går hvileløse barn som venter på godteri og rabattkuponger. Og hvor kom den skumkanonen fra?
Det er tre år siden jeg feiret jul alene på andre siden av kloden. Det er, med all respekt for familie og venner, sannsynligvis den beste julefeiringen jeg har hatt.
Til tross for at det kan bli vel hett med 40 grader, er det uten tvil å foretrekke foran sludd og stiv kuling på Vestlandet. Pinnekjøtt og ribbe har aldri klart å forføre mine ganer, i motsetning til helstekt sitrusmarinert kylling. Og en flaske Fernet Branca går selvsagt lettere ned enn et glass akevitt.
I stedet for å benke meg foran fjernsynet for å se en tsjekkoslovakisk lavbudsjettsproduksjon fra 70-tallet, syklet jeg sammen med noen felles backpackere til en nærliggende park for å spise empanadas og drikke vin. Kirkebenkene ble erstattet av et utall barstoler, og familien ble byttet ut med totalt ukjente mennesker ved middagsbordet.
Pakker var det ikke noe av, så kvelden endte selvsagt på nattklubb. Også her var det høy skumføring. Ja, jeg vil til og med si litt for høy skumføring. Det ble danset til hofter gikk ut av ledd, slafset til lepper begynte å blø, og i baren kunne man få fire drinker til prisen av to hele kvelden.
Første juledag våknet jeg med ansiktet ned i et badekar som diskré utgjorde en del av møblementet i fellesarealet på hostellet. En lite delikat marinade av neseblod farget store deler av ansiktet, tømmermenn hogde i stykker hjernebarken, og smertene i leveren tilsa at jeg sannsynligvis burde oppsøke en lege.
Paradokset er at den tradisjonelle julefeiringen i ettertid har fått en helt ny og viktigere betydning. Kylling er fett nok det, men det skal liksom lukte litt jævlig av pinnekjøtt på julaften. «Tre nøtter til Askepott» byr ikke på den store underholdningen, men det er jo blasfemisk å ikke kaste bort 82 minutter på filmen. Dessuten er ikke skum noen særlig god substitutt for snø.
Jeg ville aldri vært foruten julen i Argentina, men jeg er usikker på om jeg ville gjort det igjen. For akkurat som en guttetur til Magaluf – det er helt idiotisk gøy, men herregud så deilig det er å komme hjem.
Les luke nummer 7: Veien videre
"
Open all references in tabs: [1 - 7]