Argentina og president Cristina Fernández de Kirchner langer igjen ut mot Storbritannias kolonisering av Malvinene. Eller Falklandsøyene, som den lille øygruppa 483 kilometer utenfor Argentinas kyst, og 14.000 kilometer unna London, er bedre kjent som i den vestlige verden.
I et åpent brev til den britiske statsministeren David Cameron som sto på trykk i flere engelske aviser torsdag, krever Fernández at Storbritannia føyer seg etter FNs resolusjoner og inngår forhandlinger med Argentina om suvereniteten til øygruppa.
Dermed blusser sinnet mellom de to gamle fiendene opp igjen for fullt. Cameron nekter å imøtekomme kravene. Fernández’ brev fikk samtidig den britiske tabloidavisa The Sun til å tenne på alle plugger. Tabloiden trykket en helsides annonse i den argentinske engelskspråklige avisa The Buenos Aires Herald, hvor de på det sterkeste oppfordrer Fernández til å holde «hendene unna» øygruppa.
Gjentar FN-krav
Malvinene har vært under britisk kolonisering siden 1833. I brevet til Cameron løfter Fernández fram at FN allerede i 1960 presiserte nødvendigheten av å gjøre slutt på «kolonialismen i alle sine former». Fem år seinere stemte FNs generalforsamling for en resolusjon som definerte Malvinene som en koloni og ba de to landene framforhandle en avtale om suvereniteten til øygruppa.
«Jeg gjentar i det argentinske folks navn vår oppfordring om å etterleve FNs resolusjoner», skriver Fernández i brevet.
På tross av gjentatte oppfordringer fra FN har britene nektet å forhandle. I 1982 sendte Storbrtiannia derimot krigsskip til Malvinene etter at argentinske styrker hadde inntatt øyene. Krigen kostet livene til 649 argentinere og 255 briter, og endte med en knusende britisk seier.
Under krigen fikk Argentina bred støtte i Latin-Amerika. Bare Chile, under styret av diktator Augusto Pinochet, tillot britene å bruke chilensk territorium som base for britiske kampfly som ble brukt i krigen.
Siden den gang har konflikten ulmet. På begge sider vekker øygruppa sterke nasjonalistiske følelser.
Bred støtte i Sør
Forholdet mellom Argentina og Storbritannia har blitt stadig verre etter at Fernández’ nå avdøde ektemann, sentrum-venstreorienterte Néstor Kirchner, ble president i Argentina i 2003. Argentina har blant annet avsluttet alt praktisk samarbeid rundt fiske og olje med Storbritannia i Sør-Atlanteren.
Fernández har gjort det klart at Argentina ikke vil starte forhandlinger om oljeressurser i området før suverenitetsspørsmålet er avgjort.
I brevet til Cameron løfter Fernández fram at Argentina har bred støtte i Latin-Amerika og «blant den store majoriteten av mennesker og regjeringer omkring i verden som forkaster kolonialisme».
Britene argumenterer på sin side for at befolkningen på Malvinene selv må få avgjøre hvorvidt de skal være under britisk eller argentinsk styre. Befolkningen på Malvinene er i all hovedsak av britisk avstamning og har gjentatte ganger gjort det klart at de ikke vil ha et argentinsk styre. I mars skal øyboerne stemme over suverenitetsspørsmålet i en folkeavstemning.
- All den tid de velger å forbli en del av Storbritannia, har de 100 prosent støtte fra meg, sier David Cameron.
Argentina har bred støtte i regionen bak sitt krav, inkludert fra høyrestyrte land som Chile og Colombia. Den søramerikanske unionen Unasur har kategorisk forkastet at suverenitetsspørsmålet kan avgjøres av en folkeavstemning blant øygruppas befolkning, og i desember fastslo den regionale organisasjonen Celac, bestående av 33 amerikanske land (ikke USA og Canada), at «Argentina har den legitime retten» i konflikten.
Da det brøt ut ordkamp mellom Argentina og Storbritannia i fjor viste den latinamerikanske handelsorganisasjonen Mercosur støtte til Argentina ved å stoppe skip som seilte under Falklandsøyenes flagg.