Mer fra Dagbladet Meninger:
Regjeringens løsning på framtidens arbeidsutfordringer er helt ulogisk
Robert Eriksson overser alle advarsler fra arbeidstakerne.
Den store tillitsbristen
Dagens generalstreik er et uttrykk for at mye går fryktelig dårlig for den sittende regjeringen. Den satser imidlertid på å gjøre mest mulig ugagn før den blir byttet ut.
Don Quijote er en mer naturlig alliert for Per Fugelli enn Sokrates
Fugelli kjemper mot vindmøller.
Definisjonen som er brukt for å beregne hvor iskanten går er den samme som tidligere.
Men med endringene av arbeidsmiljøloven blir arbeidstakere mer avhengige av sjefens velvilje og dermed mer ufrie.
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
Se hvordan »
Med 36,34 prosent av stemmene fikk Syriza valgt inn 99 medlemmer i parlamentet, og som største parti får det i tillegg 50 seter som et «styringstillegg». Det blir i alt 149 av de 300 setene i parlamentet, og det mangler da to for å få reint flertall med 151.
Straks han hadde fått oppdraget om å danne regjering av president Karolos Papoulias gikk Alexis Tsipras rett i forhandlinger med lederen for Uavhengige Grekere (ANEL), Panos Kammenos. Dette er et høyrenasjonalistisk parti, og Kammenos har tidligere vært statsråd for det konservative partiet Nytt Demokrati (ND). ANEL ble det sjette største partiet med 4,75 prosent av stemmene og 13 seter.
Nokså paradoksalt står dette høyrepartiet nærmest venstrepartiet Syriza i synet på den greske gjelda og krisepolitikken fra EU. Allerede mandag formiddag hadde de en regjeringsavtale, kunngjorde Kammenos
.
Tsipras skal tras i ed som statsminister klokka 15, norsk tid, meldes det fra Athen.
Men Tspiras skal også ha samtaler med de andre partilederne. Han ønsket seg nok flere partier på sitt lag både for å stå sterkest mulig i forhandlingene med EU om innsparingspolitikken, men også for å kunne balansere de mest radikale gruppene i sitt eget valgforbund, hvor enkelte vil bryte ut av euro-samarbeidet og gå til full strid med EU ved å ensidig stryke deler av den greske statsgjelda.
Tsipras vil forhandle med EU om krisepakkene, som har gitt Hellas lån, men også tvunget landet til smertefulle innsparinger. Men han vil ikke forhandle med den forhatte «Troikaen», det vil si de økonomene som EU, Euro-banken og Pengefondet (IMF) sender foran seg til Hellas, han vil forhandle på politisk nivå med de andre stats- og regjeringssjefene i EU.
Tsipras skulle også møte lederen for det liberale mellompartiet To Potami («Elva»), Stavros Theodorakis, som ble det fjerde største partiet med 6,05 prosent av stemmene og 17 seter. To Potami ønsker å samarbeide med Syriza, har partiet gjort klart. Men To Potami og Uavhengige grekere vil ikke sitte i regjering med hverandre.
Kommunistpartiet (KKE) skulle ideologisk ligge nærmest Syriza. Men partiet vil verken samarbeide med Syriza eller sitte i regjering, og partiet vil ha Hellas ut av både EU og NATO. Det ble femte største parti og fikk 5,47 prosent av stemmene og 15 seter.
Det ny-fascistiske partiet Gyllent Daggry ble tredje største parti med 6,28 prosent av stemmene og 17 seter. Men ingen av de andre partiene vil ha noe med dem å gjøre.
Valgets taper er statsminister Antonis Samaras og det konservative Nytt Demokrati, uansett om partiet ikke gikk så mye tilbake i stemmer. Med 27,81 prosent av stemmene fikk partiet 76 seter. Samaras greide ikke å skremme grekerne fra å stemme på Syriza.
Både Nytt Demokrati og sosialdemokratiske PASOK har inngått og forsvart kriseavtalene med EU. I øynene til de som stemte på Syriza har de ansvaret for ydmykelsene og lidelsene som er påført landet.
Det er ikke aksen mellom høyre og venstre som preger politikken i Hellas nå. I stedet går den viktigste politiske kløfta mellom de som godtar og de som avviser vilkårene for krisehjelpen fra EU. Det er gresk nasjonalisme og nasjonal stolthet som reiser seg mot Brussel og Berlin. Store grupper i Hellas føler seg som innbyggere av en koloni som styres utenfra.
Alexis Tsipras har lovet «en slutt på ydmykelse og smerte» og fått et klart oppdrag fra grekerne. Men nå spørs det hva han kan oppnå når han setter seg ned med de andre lederne i EU.
Open all references in tabs: [1 - 5]