Den tidligere kardinalen fra Buenos Aires, Jorge Mario Bergoglio, deler rulleblad med kardinal Joseph Ratzinger, som var marskalk i pave Johannes Paul 2.s felttog mot frigjøringsteologene i Latin-Amerika, Sør-Korea og Filippinene.
Dette kom opp i lyset igjen etter pavevalget i forrige måned, da Bergoglio ble utpekt til ny pave. Nå foreligger det nye avslørende dokumenter, lekket av Wikileaks, om hvordan den katolske kirken forholdt seg til kuppet til general Augusto Pinochet i Chile 11. september 1973.
Dokumentene viser tydelig at Vatikanet og den katolske kirken i Chile avfeide anklagene om massedrap, tortur og overgrep som kommunistisk propaganda, angivelig framsatt av venstresida for å sverte Pinochet-regimet.
Regimet hadde solid støtte fra den katolske kirken og den politiske og økonomiske eliten, inkludert kristeligdemokraten Eduardo Frei Montalva (1911-83), president 1964-70 og far til Eduardo Frei Ruiz-Tagle, president 1994-2000.
- Grunnløse
Dokumentasjonen av sannheten om Vatikanets opptreden som har vært lenge kjent i Chile, ble lagt fram 1. april. Den viser at daværende statssekretær Giovanni Benelli, nærmest for statsminister i Vatikanet å regne, ga uttrykk for «sin egen og pavens dype bekymring over den vellykkede venstreorienterte kampanjen for desinformasjon».
«Dette viser hvordan kommunister i framtiden vil kunne påvirke verdens frie medier. Dessverre er det slik etter et statskupp at det flyter blod mens det renskes opp. Men chilenske biskoper har forsikret meg om at internasjonale mediers historier om brutale overgrep er grunnløse,» framførte Benelli i sin samtale med USAs ambassadør til Roma, John A. Volpe.
Benelli fikk flere kardinalstemmer ved valget av pave Johannes Paul 1. i august 1978 og valget av Johannes Paul 2. i oktober samme år.
Benelli ble omtalt som både «Berlinmuren» og «Vatikanets Kissinger», etter USAs daværende utenriksminister. Det skyldtes Benellis autoritære og egenrådige stil fra han kom inn i den romerske kurien som sostituto (visestatssekretær) i statssekretariatet i 1967 og tok over som kardinalsekretær etter Amleto Giobanni Cicognani i 1969 under pave Paul 6. I 1977 ble Benelli utnevnt til erkebiskop i Firenze hvor han døde i oktober 1982.
«Dødskaravanen»
Henry Kissinger var USAs 56. utenriksminister (1973-77) under kuppet mot den marxistiske presidenten Salvador Allende og samtidig nasjonal sikkerhetsrådgiver (1966-75) for president Richard Nixon. Kissinger, som ble alet opp i den politiske stallen til New York-guvernør Nelson Rockefeller, har lenge vært ansett som den politiske arkitekten bak kuppet i Chile sammen med CIA-sjef Richard Helms (1966-73), inntil James Schlesinger tok over 2. februar i kuppåret.
Synspunktene til Benelli ble skrevet og sendt til Kissinger fra Roma mens tusenvis av venstreorienterte satt fengslet og ble torturert av etterretningen DINA, drept av «Dødskaravanen» og dumpet fra helikoptre i Stillehavet eller høyt opp i Andesfjellene av militæret.
I Chile blir nå levningen av dikteren Pablo Neruda, Nobelsprisvinner i litteratur i 1971, gravd opp på familieeiendommen på Isla Negra i hovedstaden Santiago de Chile for å undersøke hvorvidt kommunistpoeten ble forgiftet av Pinochet-regimet og ikke døde av sorg 23. september, tolv dager etter kuppet.
Mistanken er at Neruda ble drept av DINA som Frei, som angivelig døde av blodforgiftning etter kirurgisk inngrep 22. januar 1983 da ekspresidenten hadde begynt å vende seg mot regimet etter å ha støttet kuppet som leder for senatet. Belgiske rettsmedisinere fant sennepsgass i kroppen hans, og i desember 2009 ble seks personer, heriblant to leger, dømt for giftmord på Frei.
Operación Condor
Fortida hjemsøker Vatikanet. Pave Frans 1. ble leder for jesuittenes Jesu selskap i Argentina i kuppåret 1973 og deretter rektor for det teologiske fakultetet i San Miguel i 1980 til 1986, en periode som dekker hele juntatida i Argentina (1976-83) og «Den skitne krigen». Mange mener krigen startet med Argentinas antikommunistiske allianse (AAA) i 1973 og president Isabel Peróns Operativo Independencia i 1975 - og perioden med Operación Condor, etterretningssamarbeidet som chilenske DINA bygde ut til åtte land i Sør-Amerika og CIA, fra 1973.
Kondorens vingespenn strakte seg til Argentina, der chilenske revolusjonære kommunister og sosialister søkte tilflukt hos kamerater på den andre siden av Andesfjellene. «Den skitne krigen» i Argentina kostet 30.000 livet, og generalene fikk sin absolusjon fra den katolske kirka som var drevet av den samme antikommunismen som strålet ut fra Vatikanet under polske pave Johannes Paul 2.
Etter det siste pavevalget har kritikerne forsøkt å trenge gjennom nasjonale og regionale gledesytringer og sette søkelyset på kirkens og kardinal Bergoglios rolle under juntaen.
Prestesaken
Den argentinske Página 12-journalisten og menneskerettsaktivisten Horacio Verbitsky, leder for menneskerettsorganisasjonen Centro de Estudios Legalas y Sociales (CELS), sier til Democracy Now! (14. mars) at Bergoglio tok ordrene fra juntaen om å stanse både det sosiale arbeidet som jesuittene drev og all opposisjon mot juntaen.
Den mest betente saken er at Bergoglio var «anklaget av to jesuittprester for å ha overgitt dem til militæret» hvor de ble holdt fengslet og utsatt for tortur i seks måneder, forteller Verbitsky. Det benekter Bergoglio.
Verbitsky mener at Bergoglio «stoppet å beskytte dem, og han lot militæret vite at de (prestene) ikke lenger var innen Jesu selskaps beskyttelse» før Orlando Yorio og Franz Jalics ble kidnappet i mai 1976.
Yorio som døde i 2000, gjentok anklagene i 1999. En domstol henla saken mot Bergoglio i 2005. Jalics gikk i kloster i Tyskland og har ikke villet uttale seg - inntil to dager etter pavevalget hvor han hevder at en annen kollega som siden gikk inn i geriljaen, anga dem under tortur. Uka etter presiserte Jalics at «det er galt å anta at vår fengsling skjedde på initiativ av fader Bergoglio».
Mange prester venter fortsatt på rehabilitering fra Vatikanet fra kampen for sosial rettferdighet under militærdiktaturenes tid. I Argentina står 25 offiserer under juntalederen general Jorge Rafael Videla, som har fått livstid, tiltalt for forbrytelser som ble begått under dekke av Operación Condor.