FINNSNES: Etter fire måneder i Argentina har Isak Løvland fra Furøy i Sørreisa levd uten brødskiver og opplevd et rolig sydamerikansk tempo.
– Man skulle tro de ikke har klokker. Om du avtaler å møte med noen klokka 6, så kommer de gjerne en halv time senere, ofte mer. De er veldig uorganiserte, og det fungerer helt fint. Når jeg skal ta bussen går jeg ned til busstoppet, så det kommer det vel kanskje en buss snart. Dette fører til en roligere måte å leve på, du trenger aldri å stresse fordi du er 5 minutter for sen, forteller Løvland.
Stor utfordring
Han forteller videre at han ser fordeler av å ha skapt seg et nytt nettverk av folk på andre siden av jorden. I tillegg har jeg jo ferie og 35 varmegrader. Kan ikke klage på det.
– Det største utbyttet er at etter en så stor utfordring, så virker andre utfordringer mye mindre, forklarer Løvland.
Kostholdet er noe helt annet enn i Norge.
– De spiser ikke brødskiver her, så da blir jo hele det norske kostholdet snudd på hodet. Jeg har færre mellom-måltider her i Argentina, og når jeg bare skal ha litt å spise så er det alltid noe søtt, forklarer han.
Savner norsk mat
Emma Dahl og Malin Sarnes fra Silsand og Trollvik i Lenvik havnet i Michigan i USA, også de fikk oppleve en annen matkultur enn i hjemlandet.
Sarnes forteller at selv om hun visste at amerikanerne ikke er veldig sunne ble hun overrasket over kostholdet.
– De spiser ofte ute, ofte fast-food og porsjonene er store. Heldigvis kom jeg til en familie der mor liker å lage mat så det blir litt variasjon, forklarer hun.
– Det jeg gleder meg aller mest å komme hjem til må være maten, er ganske lei av maten her, legger hun til.
Lange skoledager
De to som er i USA opplever mye lengre skoledager som den største forskjellen fra Norge. Jentene er ikke hjemme før sju om kvelden, men heldigvis består den ekstra skoledagen av idrett og trening.
– Det er veldig lange skoledager og jeg har ikke tid til så mye annet, forteller Malin Sarnes som begynte på volleyball i september og gikk over til cheerleading i november.
Dahl har startet med Pomsog opptrer på basketball kamper, og som regel er det to kamper i uken.
– Det som overrasket med mest var nok skolesystemet. Jeg var ikke klar over at de hadde de samme fagene hver eneste dag her, og etter et semester kan man bytte fag med mindre man har valgt fag som går over to semestre, forklarer Dahl.
Lite jul
Det overrasket alle tre at jula var i mindre skala enn hjemme i Norge, spesielt de to i USA hadde forventet mye mer.
– Lite julepynt, ingen nisser, ingen snø, og ingen julestemning, oppsummerer jentene.
Begge forteller at de hadde en fin juletid og feiret med sine vertsfamilier.
Løvland forklarer at argentinsk jul er veldig forskjellig fra norsk.
– Argentinsk julaften begynner klokka 22, med middag. Rundt midnatt er det nedtelling til julaften, slik som vi gjør på nyttårsaften. Etter det åpnes gavene som barna fikk av julenissen. Rundt klokka to-tre drar ungdommene på fest. Så det var annerledes, og jeg er glad for at jeg fikk oppleve det, forklarer han.
Hjemlengsel
En av de største utfordringene for ungdommer i utlandet er hjemlengsel og noe de grudde seg noe til på forhånd.
– Savn av familie og venner går i bølger. Noen dager tenker jeg mye på dem, andre dager nesten ikke. Dette var jeg også forberedt på, så det går fint, men det er klart at jeg savner familie og venner, forteller Løvland.
Også for Dahl har savnet gått i bølger.
– Jeg har uker hvor jeg har det helt supert, kunne ikke hatt det bedre. Da tenker ikke så mye på de hjemme, og andre uker hvor jeg lurer på hvorfor jeg dro i det hele tatt og vil bare hjem, forteller hun.
Sarnes forteller om mye hjemlengsel de første to månedene og angrer på stor aktivitet på sosiale medier i samme periode.
– Nå har jeg ikke noe særlig hjemlengsel bortsett fra følelsen at det skal bli godt å komme hjem og se alle sammen igjen, forklarer Sarnes og legger til:
– Jeg trives veldig godt i Michigan med god vertsfamilie.
Mens Emma Dahl og Malin Sarnes har fått komplimenter for engelsken sin har Isak Løvland ikke hatt en avslappet samtale på spansk.
– Hjernen jobber konstant med å sette ord på det jeg tenker, og finne veier rundt ord jeg ikke kan, for å få sagt det jeg mener. De snakker heldigvis ikke så veldig fort her, men de må likevel ofte gjenta ting, forteller Løvland og angrer på at han snakket mye engelsk i starten.