Da den greske gjeldskrisen var på sitt aller verst i 2010 og 2011 var det flere eksperter og synsere som mente Hellas burde følge Argentina sitt eksempel.
Etter flere år med økonomisk tilbakegang besluttet Argentina å misligholde sin statsgjeld på 95 milliarder dollar i 2001.
I tillegg ble alle bankinnskudd i landet og all offentlig gjeld omgjort fra verdifulle amerikanske dollar til relativt verdiløse argentinske pesos.
En av de som mente Hellas burde følge Argentinas eksempel var den amerikanske økonomen Mark Weisbrot.
- Erfaringene fra Argentina viser at det var verst i perioden før staten erklærte konkurs. Det var mellom 1998 og 2001 at fattigdommen, den sosiale ulikheten og arbeidsledigheten virkelig steg. Innen andre kvartal av 2002 var økonomien i vekst igjen, sa Weisbrot til NRK høsten 2011.
Les også: Et førjulsmareritt
Et av argumentene var at Argentinas økonomi hadde vokst med 92 prosent fra 2002 og frem til 2011, ifølge IMF.
Sterk IMF-kritikk
I dag er situasjonen en ganske annen. Nettopp IMF ga tidligere i år Argentina den kraftigste advarselen de kan gi fordi de mener Argentina ikke fører god nok statistikk over bruttonasjonalprodukt og inflasjon.
Les også: Argentina kan bli kastet ut av IMF
Det er blant annet blitt reist stor tvil om inflasjonsstatistikkene og det er kommet påstander om manipulasjon.
Flere av kreditorene som led tap i 2001 nekter også å gi seg. Flere fond har gått rettens vei for å få tilgang til argentinsk eiendom og for å forhindre at annen gjeld en den fondene eier blir betjent.
Les også: Argentinas president chartrer fly for å slippe unna kreditorer
Og til tross for at myndighetene har innført strenge valutarestriksjoner, har situasjonen ført til at landets valutareserver er i fritt fall.
ETTERTRAKTET DOLLAR: Butikkene i Argentina, som denne i Buenos Aires, tar gjerne betaling i amerikanske dollar - og det til en langt høyere kurs enn myndighetenes offisielle veksklingskurs.
Og landet er avhengig av valutareservene for å kunne betjene sin utenlandsgjeld.
I en fersk analyse fra Citigroup blir nettopp de fallende valutareservene brukt som argument for at Argentina kommer til å misligholde et lån på 5,8 milliarder dollar som forfaller i 2015.
Det er nettavisen Bloomberg som gjengir analysen.
Ifølge Citigroup er Argentinas valutareserver, som i dag utgjør 37 milliarder dollar, på sitt laveste nivå på seks år.
Citigroup spår at Argentinas valutareserver kan komme til å falle ned mot 12,5 milliarder dollar innen utgangen av 2015, noe som tilsvarer kun to måneders importbehov.
Tvinger frem pesos-oppgjør
Citigroups analytiker, Jeff Williams, mener mangelen på hard valuta kan komme til å tvinge argentinske myndigheter til å betale gjelden i argentinske pesos.
Det vil i realiteten føre til at långiverne taper opp mot halvparten av lånet på 5,8 milliarder dollar.
Tapet oppstår fordi det er ventet at argentinske myndigheter i så fall bruker den offisielle dollarkursen på 5,5415 pesos for hver dollar.
Problemet er at ingen selger dollar til den valutakursen. Valutakursen i det uoffisielle markedet, som økonomene regner som det reelle markedet, er på 8,5104. Det er den valutakursene de internasjonale långiverne må bruke for å få vekslet om eventuelle argentinske pesos de får fra staten som oppgjør for lånet på 5,8 milliarder dollar.
Selv om Argentina lenge var en gladhistorie etter konkursen i 2001, klarte landet aldrig å gjenopprette tilliten i de internasjonale finansmarkedene.
Landet har verdens dyreste forsikring mot statlig mislighold og Argentina har ikke klart å ta opp lån i det internasjonale kapitalmarkedet siden konkursen i 2001.
Williams i Citigroup er ikke den eneste som mener risikoen for argentinsk mislighold øker.
- Det går i den retningen. Dette er en risiko investorene definitivt må vurdere. Det er en signifikant mulighet og sannsynligheten øker for hver dag som går, sier konsernsjef Jorge Piedrahita i Torino Capitasl LLC i et intervju med Bloomberg.
Open all references in tabs: [1 - 5]