Sonia Osano (38). VG møter og portretterer argentinske fans i Buenos Aires som jakter etter a-Ha.
Foto: Eskil Wie Furunes, VG
– Ingen er som dem, de tar vare på oss. Det handler ikke bare om bra musikk, det er noe uforklarlig som strømmer fra dem. Følelsene er så ekte, det fyller deg med nostalgi, kjærlighet!
Sett denne? Sannheten om a-ha-comebacket
Sonia Osano tar til tårene foran Hotel Brick i Buenos Aires. Sammen med et femtitall andre fans har de møtt opp, og i striregnet henger de utenfor hotellet hvor a-ha bor med håp om et lite glimt av heltene sine som ankom Argentina i går.
Morten Harket kommer til slutt ut for å bli kjørt et annet sted, og tar seg god tid til å ta bilder før han blir kjørt videre. Etterpå snakket VG med en rekke fans som fortsatte å holde stand utenfor hotellet .
Les også: a-ha-comebacket tyvstarter i Sør-Amerika
Familien Mendez Abajo, Celia (41), Lionel (43) og Pilar (12)
- I 1991 dro vi sammen for å se dem, jeg var 17 og han 18, men jeg hadde vært fan siden jeg var 13, forteller Celia Mendez Abajo.
Jeg dro med meg han og nå er datteren min fan også, på grunn av meg. Vi har kranglet og sloss mye siden dengang, men aldri om a-ha! Hun ble født i 2002 og har vært fan siden hun ble født, forklarer moren. Pilar fikk a-ha bokstavelig talt gjennom morsmelken og har sine favoritter:
Gonzalo García Nikilson (34). VG møter og portretterer argentinske fans i Buenos Aires som jakter etter a-Ha.
Foto: Eskil Wie Furunes, VG
Jeg hører mye på a-ha, favorittene er «Take on me» og «You are the one».
Gonzalo García Nikilson (34)
- Jeg har vært fan siden jeg var fire år, hørte «Take on me» da jeg var bitteliten, og vært fan siden. Foreldrene mine hørte på dem, så jeg ble fans mens jeg vokste opp. Første albumet jeg kjøpte var «Minor Earth Major Sky». Favorittsangen er «Living the Boy’s Adventure Tale».
VGs Stein Østbø kommenterer: Konturene av et nytt a-ha
Sergio Carrizo (39)
Sergio Carrizo (38). VG møter og portretterer argentinske fans i Buenos Aires som jakter etter a-Ha.
Foto: Eskil Wie Furunes, VG
Sergio har tatovert a-ha på armen og har vært fan siden han var 14.
- De er bra personer, de representerer landet sitt på en veldig fin måte. Og så liker jeg godt det sosiale engasjementet deres, de er ærlige mennesker og absolutt ingen divaer. De respekterer oss som fans.
Ana Ortega (42) og Veronica Carmona (43)
Veronica Carmona (43) og Ana Ortega (42). VG møter og portretterer argentinske fans i Buenos Aires som jakter etter a-Ha.
Foto: Eskil Wie Furunes, VG
- Jeg ble kjent med Veronica fordi hun presenterte meg for a-ha. Vi har vært venner siden vi hørte dem første gang og vi har sett alle konsertene i 1991, 2010 og Morten solo i 2011.
- Foreldrene mine, tantene, nevøer og besteforeldre: Vi har fått alle sammen til å bli fans av a-ha!
a-ha anmeldelse: «Cast in Steel»
Natasha Murphy (45)
Natasha har reist helt fra Cork i Irland for å se a-ha.
- Jeg er så stor fan at jeg reiser verden rundt for å se dem. Det er dyrt, men verdt det- Jeg liker det de står for, og jeg setter stor pris på det humanitære arbeidet de gjør og miljøengasjementet. Jeg har sett de 10 ganger.
Susana Noemi Leal (42)
Susana Noemi Leal (42). VG møter og portretterer argentinske fans i Buenos Aires som jakter etter a-Ha.
Foto: Eskil Wie Furunes, VG
Jeg har vært fan siden jeg var 17. Tanten min flyttet til Norge i 1990,og kom tilbake med en CD – da ble jeg «frelst». I dag har jeg reist 3000 kilometer for å komme hit. Jeg har lett etter andre fans, og i 2009 fant jeg en fanklubb som har a-ha-møter og fester hver måned.
Kameratene Oliver Besser (45) og Enrico Schwabach (40).
A-HA-SAMLERNE: Enrico Schwabach (40) og Oliver Besser (45) fra Tyskland stikker innom platesjapper i Argentina for å finne nasjonale versjoner av a-Ha-musikk både på kassett, vinyl og CD som de ikke har fra før. Og de har en stor samling fra hele verden. Foto: ESKIL WIE FURUNES / VG
Foto: Eskil Wie Furunes
Har reist fra Tyskland for å se a-ha for første gang i Sør-Amerika. Oliver har tidligere sett bandet over 100 ganger, men var ikke overbevist fra starten av. Begge vokste opp i DDR, bak jernteppet.
- Da jeg var 15 år i 1985 og «The Sun Always Shines» kom ut som andre singel, sa jeg til søsteren min:Dette er «one hit wonders», sangene høres helt like ut – du kommer aldri til å høre fra dem igjen. Men, så kom «Hunting high and low» med orkesterarrangementet. Dette er bra, tenkte jeg. Foreldrene mine dro til Jugoslavia, som var litt mer vestlig rettet, og kjøpte albumet til meg på kassett. Da ble jeg forelsket, og siden har jeg vært trofast, sier Oliver.
Enrico hørte om a-ha gjennom en statlig DDR-radiostasjon.
- På lørdagene spilte de en side av et helt album, alle sangene. I 1988 spilte de «Stay on These roads», og jeg tok den opp på kassett. Da ble jeg med, og sjekket selvsagt ut det eldre materialet også.
De to vennene møttes gjennom en felles lidenskap: De samler på plater, kassetter og CD-er, absolutt alt som har med a-ha å gjøre. Enrico forklarer forskjellen på en typisk kvinnelig fan og én som han selv.
- Jeg hyler ikke når jeg ser Morten Harket, men jeg hyler når jeg får tak i en sjelden a-ha plate fra Bolivia!
Maria Gabriela Solimano, leder fanklubben a-hamigos som arrangerer a-ha fester hver måned.
– Vi startet i 2009, og siden den gang har vi møttes 83 ganger. Jeg så de første gang på video i 1985.
Maria José Albornoz (38), opprinnelig fra Uruguay.
- Min to år eldre bror introduserte meg for dem da jeg var åtte og han var ti. Jeg så videoen til «Hunting High and Low» og var solgt. Det beste med dem er at de er snille, ydmyke mennesker, i tillegg til at de lager suveren musikk selvfølgelig.
Sebastian Zamarano (40) og Claudia Zamarano (36). VG møter og portretterer argentinske fans i Buenos Aires som jakter etter a-Ha.
Foto: Eskil Wie Furunes, VG
Sebastian (40) og Claudia Zamorano (36)
Claudia har tatovert «Morten» nederst på leggen.
– Jeg så videoen til «Stay on These Roads» da jeg var 12 år. Jeg elsker alt ved a-ha, de er en stor del av mitt liv. Og jeg elsker Morten mest! Jeg håper jeg kan få spille a-ha i begravelsen min!
Open all references in tabs: [1 - 5]