Finn Støren bodde i Moskva på 20-tallet, hvor han ble kjent med Vidkun
Quisling. Tilbake i Norge i 1933 bosatte han seg i Drangedal, ble med i
Nasjonal Samling og var reder i eget hvalfangstfirma i Kragerø fram til
krigsutbruddet. Støren fortsatte vennskapet med Quisling og under krigen
fungerte han som en slags «uoffisiell» utenriksminister for Quisling.
Etter krigen ble han arrestert, men han hadde ingen planer om å sitte inne.
Han klarte å flykte til Argentina og ble en del av hele den europeiske
nazi-flukten til Argentina.
Det kommer fram i den nylig utgitte boka «Norske nazister på flukt» av Anne
Kristin Furuseth. Her tar hun for seg norske nazisters flukt og emigrasjon
til Argentina etter annen verdenskrig.
MØTER MED HITLER
– Finn Støren er den mest prominente nordmannen som stakk av etter krigen. Han
var høyest oppe i NS-styret. Jeg vil si at historien om Støren er en av de
mest spennende historiene om de som dro til Argentina, sier Furuseth.
Alt i alt var det 360 nordmenn i den nye norske kolonien i Argentina etter
1945, med ektefeller og barn inkludert.
Under krigen var Støren blant annet leder av Direktoratet for
utenriksorientering, og fungerte således som Norges utenriksminister. Rent
formelt hadde ikke Norge noen utenriksminister under krigen.
– Støren reiste flere ganger med Quisling til Berlin for å ha samtaler med
Adolf Hitler, sier forfatteren.
Hun fortsetter:
– Støren ville at nordmenn skulle befolke erobrede områder i Øst-Europa, siden
nordmenn nedstammet fra vikingene og således hadde historiske krav på
landområdene i øst. Det ble også argumentert med at den nordiske rase var
overlegen og derfor skulle befolke områdene.
BLANT FASCISTER
Etter krigen ble Støren arrestert, og satt fengslet en kort stund. Men på
grunn av sykdom slapp han å sitte inne fram til saken kom opp for en
domstol.
– Han måtte i utgangspunktet melde seg for politiet to ganger i uken, men
dette ble til en gang i uken per telefon, forteller Furuseth.
Sommeren 1948 klarte han å stikke av i den tidligere redningsskøyta
«Nordland», og endte opp i Argentina i 1949.
– I Argentina fortsatte han å virke som en slags diplomat, han var i alle fall
god på det vi i dag kaller nettverksbygging, sier forfatteren.
Støren ble blant annet omgangsvenn med president Perón og Ante Pavelic.
Sistnevnte var tidligere leder av den kroatiske Ustasja-bevegelsen. Denne
bevegelsen var svært brutal og hadde slaktet ned jøder, serbere, romfolk og
opposisjonelle i hundretusenvis under krigen.
Støren skrev om Pavelic i et brev: «Jeg liker ham godt og han har sunde
meninger.»
- Det er det mest utrolige; at han ble venn med Pavelic. Han visste godt hvem
Pavelic var, og hva han hadde vært ansvarlig for under krigen, sier
Furuseth.
Støren møtte også den britiske fascistlederen Oswald Mosely når han var på
besøk i Buenos Aires og har jevnlig brevkontakt den svenske fascistlederen
Per Engdahl.
– Støren oppga aldri sine fascistiske idealer, sier forfatteren.
PRESIDENTEN
Støren var ekspert på spørsmål som omhandlet Sovjetunionen, siden han hadde
bodd i Russland. Han diskuterte blant annet øst-vest-spørsmål med president
Perón, og han prøvde å gi viktige opplysninger til amerikansk etterretning.
Perón ble styrtet av et militærkupp i 1955.
– Etter det går det dårligere for Støren. Men han ble værende i Argentina til
han døde i 1962, forteller forfatteren.