Det har falt ekstreme nedbørmengder over Kvam, Alpene, Colorado, Filippinene, Sudan, Argentina og India i år. Kan disse episodene knyttes opp mot den globale oppvarmingen? En klimaforsker bør stille dette spørsmålet, selv om man risikerer å få merkelappen «klimaalarmist».
Klar sammenheng
Jeg har nylig gjort en analyse av nedbørmålinger fra store deler av kloden. Det jeg finner, er en klar sammenheng mellom nedbørintensitet og jordens temperatur:
Når kloden blir varmere, øker nedbørsmengden, men ekstremnedbøren blir også kraftigere.
Disse resultatene er så ferske at de ikke kom med i FNs klimarapport som nylig ble lansert. Likevel kan de sammenlignes med et nytt funn av fingeravtrykk som styrker saken mot den mistenkte i en kriminaletterforskning.
Denne analysen skiller seg fra tidligere studier, som viser at det har vært en økning i ekstremnedbør - eller forsøk med klimamodeller som tilsier at en global oppvarming gir mer ekstreme nedbørmengder. De nye resultatene slutter nemlig kunnskapssirkelen. De påviser at den målte økningen i de ekstreme nedbørmengdene mest sannsynlig er direkte knyttet opp mot den globale oppvarmingen. De underbygger derfor de tidligere studiene.
Mange forhold spiller inn
Likevel kan man ikke si at enkelte hendelser med ekstremnedbør er skapt av den globale oppvarmingen alene. Det vi vet, er at en rekke forhold gjør at vi får ekstreme nedbørmengder.
Med andre ord: Ekstremvær oppstår når flere ting skjer samtidig, og når effekten av disse forsterker hverandre. Vi kan nå fastslå at den globale oppvarmingen er ett av flere forhold som øker nedbørintensiteten.
Man kan sammenligne effekten av en global oppvarming med det å helle bensin på bålet: Selv om bensinen ikke er den opprinnelige årsaken til ilden, har den en effekt når det først brenner.
Eksempel på «bensin» i denne sammenhengen, er vanndamp: Uavhengige studier viser at vannets kretsløp har fått større fart. Man kan lese dette ut fra havets saltholdighet - der vannet fordamper, blir saltet liggende igjen. Det er kun selve vannet - H2O - som fordamper. Vi ser også i endringene i nedbørmønster.
Mer nedbør fra tordenskyer
Vi har en ide om hvorfor global oppvarming gir mer ekstremnedbør:
Høyere temperatur gir økt fordamping. Men det kan også være andre ting som kan spille en rolle, som at nedbøren i større grad skapes av tordenskyer eller at landskapsendringer påvirker vannets lokale kretsløp.
Det er velkjent at et stort belte med varm og fuktig luft stiger langs ekvator. Når denne oppstigende luften når troposfæren, beveger den seg mot polene. Den beveger seg siden ut av tropene, og så synker den ned til bakken. Denne luftsirkulasjonen skaper passatvindene, som har hatt stor betydning for sjøfarten og er blant fagfolk kjent som «Hadleycellen».
Våtere - og tørrere
Hadleycellen har i det siste endret karakter, og beregningene antyder at områder blir våtere der det allerede er vått nå. I subtropene, som rundt Middelhavet, der luften fra Hadleycellen synker og det er tørt, blir det derimot tørrere. Risikoen for skogbrann øker i slike regioner.
En stor utfordring er at tørre områder blir tørrere. Bakken blir etter hvert så tørr at den danner en ugjennomtrengelig hinne slik at vannet ikke når ned, men renner oppå.
Dessuten: Når det først regner, kommer det mer vann enn før. Vi snakker med andre ord om enten tørke eller - hvis det først regner - flom.
Begge deler må betraktes som negativt. Det er viktig å følge med. Vi har allerede sett noen faretruende tegn på slike tendenser, ikke minst nylig i byen Boulder i den amerikanske delstaten Colorado.
Det mest dramatiske som kan leses ut av mine ferske resultater, er at ekstreme mengder øker mye kraftigere enn gjennomsnittet, målt i antall millimeter. Det har en betydning for dimensjonering av infrastruktur og vern av verdier.
Mer presise sikkerhetsmarginer
Den publiserte analysen gir svar på noen spørsmål rundt hvilken effekt en global oppvarming vil ha for lokal nedbør, men det er fremdeles mange ubesvarte spørsmål. Mer arbeid gjenstår for å forstå andre relevante forhold, og for en mer presis tallfesting av faren for at ekstreme nedbørverdier overstiger sikkerhetsmarginene for eksempel når bygninger konstrueres.
Ekstremnedbør er en av de største utfordringene Norge får med hensyn til klimaendringer.
En topografi som består av fjell og daler gjør at vannmasser samler seg i elvene langs dalbunnene og kan utløse ras.
Viktig med klimatilpasning
I tillegg til å redusere utslipp av klimagasser, er det lurt å forberede seg på klimaendringer som mest sannsynlig kommer.
En klimatilpasning kan bestå av beredskapsplaner, dimensjonering, forskrifter, regulering og andre tiltak som reduserer sårbarheten. Det krever også at lokale myndigheter sier nei til utbygging av attraktive, men klimafarlige tomter.
Det er ikke bare klimaendringer lokalt som kan være problematiske. Også forhold i fjerne strøk kan påvirke oss gjennom internasjonal økonomi og handel. Det er nødvendig med god kunnskap og pålitelig informasjon - såkalte «klimatjenester» - for å stå godt rustet. Gode klimatjenester krever både eksperter og ressurser.