MENS fotballverden venter på Maradonas gjenkomst, er det bare å erkjenne:
•• Nå er Messi nær.
De tegnene han gjorde mot Nigeria i går kveld, er ikke til å ta feil av. Lionel Messi er blitt spilleren som ganske alene kan ta Argentina til en VM-tittel.
Nettopp evnen til å løfte et lag alene har gjennom hele Messi sin karriere hengt der som et spørsmålstegn. Ingen har som ham vært så ekstremt god i det beste klubblaget sporten har sett, men hva er egentlig storheten utenfor spillsystemet og alle de andre individuelle ferdighetene til FC Barcelona?
Kanskje like historisk som Diego Maradona.
NÅ skal det sies at Maradonas svært synlige nærvær gjør det vrient bare å snakke om noen gjenkomst. I forrige VM var han Messis trener på et ikke helt vellykket landslag i Sør-Afrika. Under dette mesterskapet forlot han forleden tribunen før Messi avgjorde mot Iran, for så å bli anklaget av Argentinas meget diskutable fotballpresident Julio Grondona for å ha dårlig karma.
Maradonas svar var på sin påstått uheldige innflytelse over Argentina, var ikke spesielt mytisk. Han ga fingeren til fotballpresidenten under et TV-intervju.
MESSI derimot er på alle vis i balanse. I en turnering der mange av de største stjernene strutter av dandert kroppslighet i tettsittende drakter og tatoverte hud, er Messi bare til stede. Lavmælt, unnselig og litt lut som hvilken som helst IT-konsulent som har sittet alt for mange timer foran datamaskinen sin før han endelig kom seg ut på fotballbanen.
Men der er det ikke snakk om bedriftsfotball.
Dette gjelder sportens historiske bedrifter.
GÅRSDAGENS scoringer når muligens ikke helt opp dit. De var likevel tegn på hva som kan komme.
På 1 - 0 var det selve farten. Messi var ikke engang inne i det ganske romslige TV-bildet da ballen danset mellom Nigeria-målvakt Enyeama og stolpen. Først på reprisene med panoramasikt er det mulig å se hvordan han kommer ute fra mellom 20 og 25 meter, og skjærer rett inn i straffefeltet tidsnok til å feie returen opp i nettaket.
For å si det i en sammenligning Messi aldri ville ha brukt:
•• Maradona hadde ikke klart å nå den ballen.
Han ville ikke ha forsøkt engang.
FLERE sammenligninger det ingen grunn til å dra, selv om de igjen stod stablet opp foran dette mesterskapet:
•• Maradona scoret direkte fra cornere. Maradona laget mange flere frisparkmål. Maradona var ikke avhengig av noe lag rundt seg.
Sånn har det vært helt siden Messi som 18-åring ble utkåret av Maradona selv:
- Jeg har sett den spilleren som skal arve min plass på Argentina. Hans navn er Messi, sa Maradona i et profetisk øyeblikk en sen vinterdag i 2 006 da Barcelona slo Chelsea 2 - 1 i Champions League på Stamford Bridge, og forklarte synet:
- Han er lederen som bretter ut den vakre fotballen. Han er annerledes enn alle andre fotballspillere i verden.
DER hadde den aldrende mesteren rett. Messi er til og med forskjellig fra ham selv.
La gå at frisparket over muren til 2 - 1 i går var en påminnelse om likheten mellom de to argentinske 10'erne, men tallmaterialet fra resten av kampen viser hvordan de to på helt ulikt vis løfter Argentina:
•• Der Maradona gjennom 80-tallet og helt fram til VM 1990 totalt bestemte alt som skjedde på banen, er Messi mest den som skaper den avgjørende forskjellen.
Selv i en tilnærmet topp utgave mot Nigeria, har ikke Messi mer enn 38 pasninger i løpet av den drøye timen han spilte. Bare 24 av dem kom fram til en medspiller. Med en treffprosent på 63% var han Argentinas nest dårligste målt i statistikk.
DET statistikken ikke fanger opp, er de pasningene som i sin genialitet knapt er til å forstå. Messi hadde tilstrekkelig mange av dem i går kveld til at enhver som skjønner fotball, forstår hvor totalt overlegen han var i denne kampen.
Sånn er det ikke Maradonas gjenkomst som skal ta Argentina til en ny VM-tittel.
Det er Messi.
Like hverdagslig som han er, og like overjordisk som han spiller fotball.