Over 500 mil på motorsykkel tilbakela det unge kjæresteparet, i Sør-Amerika. Det hadde foreldre hjemme i Norge ingen anelse om. De trodde ungdommene reiste med buss.
Kjæresteparet Emil Beitland (21) fra Forradal, og Ragna Olsen (22) fra Stavanger, med aner fra Skatval, har nylig kommet hjem fra sitt livs reise.
Uten mål og reiserute
I løpet av fem måneder, har de reist rundt i Argentina, Chile, Peru, Bolivia, Equador, El Salvador og Cuba, så å si uten mål og mening. Helt sant er det imidlertid ikke, for en slags mening hadde de med turen. Mål derimot?
– Nei det hadde vi ikke. Turen ble til underveis, i løpet av de 5300 kilometerne på motorsykkelsetet, for vi hadde aldri planlagt noen form for reiserute. Vi syntes vi hadde god tid, så vi tok det som det kom.
Ingen luksusferie
Emil og Ragna, som begge er ivrige musikere, ble kjent med hverandre på Tambartun Folkehøgskole, forrige skoleår. Begge hadde planer om videre skolegang, men syslet også hver for seg med sine reiseplaner.
– Avgjørelsen om en felles tur til Sør-Amerika, ble bestemt i fjor vår, og vi måtte ha noen måneder med jobbing for å få spart opp reisepenger. Målet om 50.000 kroner ble nådd, og vel så det.
Det skulle da også vise seg at ei felles reisekasse på 100 000 kroner skulle holde, for det var ikke noen luksusferie de to ungdommene la ut på, like før jul i fjor.
Tok det på sparket
Første destinasjon, var Buenos Aires og Argentina. De to unge norske turistene hadde ikke bestilt overnatting, og de kunne heller ikke snakke spansk. I Argentina reiste de imidlertid rundt i to uker med buss, og det var i løpet av disse to ukene at ideen om hver sin motorsykkel dukket opp.
– Vi kunne ikke snakke med de hjemme om det, for da ville nok enkelte ha bekymret seg i hjel. Det var ille nok som det var, og mamma bekymrer seg enda over hvordan det kunne ha gått, forteller Emil. Nettopp det er nok noe enhver mor kan ha full forståelse for.
Men motorsykler ble det. To flunkende nye, Takasaki TK 150 kubikkere, til den svimlende sum av 4500 kroner per stykk.
Bratt lærekurve for Ragna
Emil hadde kjørt en del cross, men Ragna var etter eget sigende, for total nybegynner å regne.
– Vi valgte oss den roligste gaten i Santiago som øvingsbane. Der holdt vi på en hel ettermiddag, til vi mente å være klare for å innta den sør-amerikanske landevegen.
Telt og soveposer ble også kjøpt, og skinnklær, som i tillegg til å være kjøredresser, også ble brukt som liggeunderlag i teltet. Det ble imidlertid litt vel dårlig med nattesøvn, forteller Emil, så det ble et helt nytt liv da luftmadrasser kom på plass.
Ingen dramatiske opplevelser
Man reiser ikke fem måneder på loffen i Sør-Amerika, uten å oppleve en del ubehagelige situasjoner, eller?
– Alle andre vi traff, som reiste som turister på omtrent samme måte som oss, hadde opplevd former for ubehageligheter, men vi kan med hånden på hjertet si, at det gjorde vi ikke.
– Vi var blant annet bevist på å kjøre et godt stykke bort fra hovedveiene når vi slo leir.
Fikk sove i stallen
En av mange spesielle opplevelser, hadde de på en tur til øya Isla De Sol i Titicacasjøen.
– Det viste seg at siste båt for kvelden hadde gått inn til fastlandet. Alle våre eiendeler lå igjen på hotellet i Copacabana, og vi hadde akkurat nok penger til 8 bananer. Vi innfant oss ganske raskt med tanken på ei natt under åpen himmel, og begynte å bygge ei enkel steinhytte under et tre. Vi la merke til en mann som fulgte med oss, som om vi gjorde noe galt. Etter hvert kom han bort til oss og tilbød oss å ligge i stallen. Der fikk vi skumgummimadrass, pledd og til og med soveposer. I løpet av natta, og det plaskregnet som etter hvert kom, ble vi utrolig takknemlige for det. Mannen drev en økologisk pizzarestaurant, så dagen etterpå ble vi servert pizza til frokost.
Bensintørr i ødemarka
En annen opplevelse som ikke blir glemt, var da de gikk tom for bensin, i et veldig øde område.
– Vi trillet syklene med oppakning, i sterk varme, i 1 1/2 time, og stemningen var mildt sagt elendig, forteller Ragna. Da dukker en personbil med et amerikansk ektepar opp. De hadde 14 liter bensin som vi fikk av dem. Tårene rant, og vi var i lykkerus.
– Vi hadde noen netter på billige hoteller, og noen netter fikk vi overnatte hos lokalbefolkningen, men for det meste lå vi telt, og det gjør vi gjerne igjen, en annen plass, forteller to fornøyde langveisfarende turister, som koste seg med grovbrød og leverpostei da de endelig var kommet hjem.
– Du kan trygt si vi var lei av ris, kylling og finbakst.
Nå nyter paret trøndersommeren i Beitlandet i Forradal. Fra høsten av, blir det musikkstudier ved universitetet i Cornwell i England.
– Emil opptrådte for øvrig som solist sammen med et profesjonelt band på Cuba også. Det må du få med, avslutter Ragna.