Foreløpig merker ikke argentinerne særlig til at landet igjen er «konkurs» - for andre gang på 12 år.
Argentina kunne ikke betale renter på statsgjelden som forfalt 30. juli. Dermed har landet misligholdt sine betalingsforpliktelser - det som populært kalles at et land går «konkurs».
I mellomtiden øker støyen i ordkrigen mellom Argentina og USA om hvem som har ansvaret for at landet har havnet i dette uføret igjen.
Protester
Et par amerikanske bedrifter i Argentina har stengt eller varslet oppsigelser, og det har utløst protestaksjoner.
400 ansatte i et amerikansk trykkeri utenfor Buenos Aires kom til lukkede porter da de stilte på jobb mandag. Et oppslag på fabrikkporten fortalte at bedriften er nedlagt på grunn av «en uoverstigelig krise».
Fagforeningsledere gjennomførte en protestmarkering utenfor bedriften. Samtidig krevde de et møte med arbeidsdepartementet i landet, i et forsøk på å få trukket oppsigelsene tilbake.
Ikke stengt ute
Argentina er heller ikke stengt ute fra internasjonale kapitalmarkeder selv om landet har misligholdt sine betalingsforpliktelser.
Argentinske statsgjeldspapirer - statsobligasjoner og annen statsgjeld - handles av investorer som spekulerer i en snarlig løsning av gjeldskrisen.
Argentinske og internasjonale medier siterer anonyme kilder som hevder at flere amerikanske og europeiske storbanker forhandler om å kjøpe opp den gamle statsgjelden som striden står om nå.
Forsikringer
Det er også forklaringen på at prisen på slike korte gjeldspapirer ikke har falt særlig mye siden betalingsfristen er overskredet.
I det øyeblikk Argentina ikke betalte rentene på gjelden ved forfall, ble hele statsgjelden erklært misligholdt av International Swaps and Derivatives Association.
Dermed kunne eiere av argentinske gjeldspapirer som hadde forsikret seg mot mulige tap hvis dette skjedde, kreve utbetalt erstatning. Det dreier seg om forsikringsutbetalinger på 1 milliarder dollar (6,2 mrd. kr), skriver det amerikanske nyhetsbyrået Bloomberg.
Skylder på USA
Regjeringen i Buenos Aires avviser at landet har misligholdt sine betalingsforpliktelser. I stedet er det amerikanske domstoler som setter en stopper for at landet kan betjene sin statsgjeld, hevder de.
Dette er en påstand som irriterer dommeren som behandler konkurssaken ved en domstol i New York.
Hvis argentinerne ikke slutter med å hevde at amerikanske domstoler blokkerer for at landet kan gjøre opp for seg, truer han med å bøtelegge staten Argentina for å vise forakt for amerikansk rett.
Penger på konto
Argentina har overført 539 millioner dollar (3,5 mrd. kr) til en konto i en bank i New York som er øremerket betaling av gjeldsrenter.
Men den amerikanske dommeren nekter banken å utbetale disse pengene. Dermed står pengene på sperret konto og Argentina får ikke betalt sine kreditorer.
USAs høyesterett har avvist en anke fra Argentina mot denne avgjørelsen.
«Gribbefondene»
Argentina anklager den amerikanske dommeren for å opptre partisk til fordel for «gribbefondene».
«Gribbefondene» er argentinernes navn på en gruppe amerikanske hedgefond som kjøpte opp gammel argentinsk statsgjeld og krever at landet betaler hele denne gjelden tilbake. Den har gjennom årene vokst til 1,5 milliarder dollar (over 9 mrd. kr).
Disse fondene nektet å være med på en gjeldsordning som Argentina inngikk med sine kreditorer i 2005 og 2010 som innebar at 70 prosent av den gamle statsgjelden ble slettet.
Valutareservene
Argentina forsvarer seg med at hvis landet innfrir kravet fra «gribbefondene» kan det utløse krav fra landets øvrige kreditorer om å innfri resten av statsgjelden.
Den samlede statsgjelden er i dag på 29 milliarder dollar (180 mrd. kr). Landets valutareserver kan bare dekke 70 prosent av denne gjelden hvis kreditorene krever at landet innløser all gjeld samtidig.
Open all references in tabs: [1 - 3]