Mer fra Dagbladet Meninger:
Sør-Amerika kan redde
Putin fra Europa og USA
Sør-Amerika har fått en historisk mulighet til å brødfø Russland etter president Vladimir Putins straffetiltak mot EU, USA og resten av Vesten, deri Norge.
Nærmere 40.000 skolebarn kjenner godt den vonde klumpen i magen og gruer seg til skolestart
Om mobbing i skolen.
Gribbene over Argentina
Spekulanter i USA har tvunget Argentina til betalingsstans, altså statskonkurs, for å oppnå en vanvittig fortjeneste. Er dette sunn markedsøkonomi? spør Einar Hagvaag.
Høstens mest spennende ungdomsbøker ser mørkt på framtida
Her er noen å glede seg til.
Hei, Hanne Tømta i Nationaltheatret: her er grunnen til at du ikke burde boikotte din israelske samarbeidspartner.
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
Se hvordan »
13 år etter det store økonomiske sammenbruddet i det landet som har tatt navnet Sølvrepublikken, er det igjen stans i nedbetalingene av statsgjelda. Men nå skjer det ikke fordi Argentina er ute av stand til å betale, men fordi landet er tvunget til det av spekulative gribbefond og en domstol i New York i USA.
I 2001 opplevde Argentina full økonomisk nedsmelting, med nesten bunnløs sosial og politisk krise som følge. Det var, sa man, den største statskonkursen i historien. Om Hellas nylig har overgått denne, er vel et spørsmål om hvordan man regner og som sosialøkonomer får svare på.
Ut av virvaret fikk (den nå avdøde) president Néstor Kirchner, som styrte fra 2003 til 2007, landet noenlunde godt på fote. Nå er det kona hans, president Cristina Fernández, som må ta en ny kamp mot noen av kreditorene.
I 2005 og 2010 fikk Argentina til forlik med de pengeutlånerne som hadde lånt dem 93 prosent av gjelda, om å ettergi 65 prosent av deres krav. De andre kreditorene holdt ut. To av dem, gribbefondene Aurelius og NML, har kjempet i årevis i retten i USA for å få tilbakebetalt sine krav til fulle. Og nå har de vunnet fram i en domstol i New York i USA.
De to gribbefondene krever Argentina for 1,33 milliarder USA-dollar (8,35 milliarder kroner). Men de lånte aldri Argentina fem øre. De har bare kjøpt opp argentinske gjeldspapirer fra utlånere som hadde gitt opp å få alle pengene tilbake. Og de kjøpte til en brøkdel av pålydende. Hvis de nå skulle få kravene mot Argentina innfridd, ville det ene fondet, NML, få en fortjeneste på 1 600 prosent, ifølge den franske avisa Le Monde.
Dersom Argentina innfrir dette kravet fra to gribbefond, som sitter med bare rundt en prosent av gjeldspapirene, ville resten av de sju prosentene som heller ikke godtok gjeldsforliket, også kunne kreve fullt oppgjør. Men det kunne også de som sitter med 93 prosent av gjeldspapirene og som godtok å nedskrive gjelda, fordi ingen av utlånerne skal forskjellsbehandles, ifølge avtalen.
Da kunne plutselig regninga for Argentina bli 120 milliarder USA-dollar (754 milliarder kroner). Landets valutareserver er mindre enn 28 milliarder dollar, de minste på sju år.
Argentina var i ferd med å betale 539 millioner dollar i renter på gjelda til de som hadde godtatt forliket, ved forfall 30. juli. Men en dommer i USA har frosset disse pengene inntil Argentina gjør opp med de to gribbefondene. Derfor er Argentina nå «delvis konkurs»; landet er i en slags «tvungen betalingsstans».
- En stans i betalingene betyr å ikke betale. Men å bli hindret i å betale betyr ikke betalingsstans, de må finne på et nytt ord, sa president Fernández og fordømte gribbefondene for «utpressing».
Argentinerne er naturligvis engstelige, fordi dette kan gjøre vondt verre. Prisene stiger mer enn 30 prosent i året. Fernández måtte nylig øke pensjonene 18 prosent. Hennes økonomiske politikk er ikke bærekraftig.
Men det har lite med gribbenes herjinger og deres rettslige sirkus i USA å gjøre. Fernández tar ikke det offisielle flyet til utlandet fordi gribbene kunne finne på å be en utenlandsk domstol ta det i beslag.
Gribbene ser ut til å ville innføre et risikofritt marked for statsobligasjoner. Er det sunn markedsøkonomi? De ødelegger internasjonale gjeldsforhandlinger.
Spørsmålet er om dommen i New York kan friste gribbefond til liknende angrep mot andre land. Flere land tetter lovverket for dette. Argentina er i knipe fordi en del av landets obligasjoner i 1994 ble utstedt i USA-dollar og under lovene i New York. Derfor kan gribbefondene angripe Argentina i en domstol der. Dommen kan gjøre det mer tiltrekkende å utstede statsobligasjoner andre steder, som London eller Frankfurt.
Gribber har sin plass og sine oppgaver i naturen, som er å rydde opp gjennom å spise de døde som ligger igjen etter livets strev. Men det spørs om gribbefondene har noen plass og noen fornuftig oppgave i økonomien, ettersom de lever av å suge livskraften ut av mennesker og samfunn.
Gribbene burde gå til et felles søksmål mot disse spekulantene for å ha bragt deres navn i vanry.
Open all references in tabs: [1 - 5]