Tips meg
@ojhanse
Størst tekst
Større tekst
Normal tekst
Magikeren Diego Armando Maradona dro seg opp av dritten og erobret hele
verden.
Fakta:
SERIE: SPORTENS LEGENDER
Dette er den andre artikkelen i Nettavisens nye serie om de største
idrettslegendene i historien. Hver søndag i flere måneder framover vil en ny
legende bli presentert. Ønsker du at vi skal skrive om en spesiell person?
Send en e-post til sport@nettavisen.no og fortell oss.
1. portrett: Michael Jordan
Året er 1986, datoen er 22. juni og stedet er Estadio Azteca i Mexico. Diego
Maradona har allerede vist verden «Guds hånd». Minutter senere viser han
fram «Guds føtter».
«Maradona vrir seg som en ål, og kommer seg unna trøbbel. Han drar seg forbi
på innsiden av Terry Butcher, og etterlater ham i støvet. Han drar seg forbi
på utsiden av Terry Fenwick, og etterlater ham i støvet. Han setter ballen i
mål. Og derfor er Maradona verdens beste fotballspiller. England null, Diego
Maradona to», konstaterer BBC-kommentator Bryon Butler.
Sju dager senere er Maradona best i verden. Sju dager senere er Argentina best
i verden. Sju dager senere vil livet til fattiggutten aldri bli det samme
igjen. Aldri bli det samme ...
- En gave fra Gud
Diego Armando Maradona ble født 30. oktober 1960. Faren het Diego Maradona.
Moren het Dalma Salvadore Franco. Lille «Diegito» var det femte av parets
totalt åtte barn. Sammen med familien vokste han opp i den lille landsbyen
Villa Florito. Forholdene var fattigslige og Maradona måtte dele rom med syv
av søsknene i oppveksten.
Faren var murer og fabrikkarbeider, mens moren var hjemme og passet barna.
Totalt besto ungeflokken av seks jenter og tre gutter. Det var tynt med både
mat og penger.
Sanitærfasilitetene hos familien var heller ikke all verden, og som liten
guttunge falt Diego ned i familiens septiktank - et hull i bakken - mens han
fomlet rundt i mørket om natten.
GULLBILLETT: Diego Maradona startet seniorkarrieren i Argentinos Juniors.
Foto: Getty/All Over Press
Heldigvis var onkel Cirilo såpass våken at han fikk avverget en grusom
drukningsulykke. «Hold hodet over dritten», ropte Cirilo før han fikk dratt
Maradona opp av det ekle hullet.
Med årene skulle imidlertid Maradona bli i stand til å dra både seg selv og
familien opp av dritten på egen hånd. Guttungen hadde talent, og dette var
hans vei ut av slummen.
- Han hadde bare fotball. Han var ikke utdannet, eller sofistikert. Han var
trøyeløs og barfot. Han var en gategutt som hadde fått en gave fra Gud, sier
familievenn José Trotte.
Tre år gammel fikk Maradona sin første fotball av fetteren Beto Zarate.
Lærkula ble fort unge Diegos beste venn, og om natten tok han til og med
ballen med seg til sengs.
Gullbilletten ut av slummen ble kjøpt da Maradona som åtteåring begynte å
spille fotball for den lokale klubben Estrella Roja. Reisene denne billetten
gjaldt for, var mange og lange.
Fra Estrella Roja gikk turen til Los Cebollitas, juniorlaget til storklubben
Argentinos Juniors. Allerede som 12-åring var Maradona og hans magi
pauseunderholdning på A-lagets kamper.
Med Diego på laget vant Cebollitas, i hvert fall ifølge myten, 140 kamper på
rad. Maradona spilte med trøye nummer ti, og ledet laget til seier i
juniormesterskapet i 1972, 12 år gammel.
(artikkelen fortsetter under bildet)
UNGE DIEGO: En ung Diego Maradona med familien på stranden.
Foto: Getty Images/All Over Press
Sparket seg ut av VM
Neste stopp på turen var A-laget til Argentinos Juniors. Ti dager før han
fylte 16 år fikk Maradona sin debut. Han spilte for klubben i perioden 1976
til 1981 og scoret 115 mål på 167 kamper.
Den offensive midtbanemannens talent var nå åpenbart for en hel verden.
Engelske Sheffield United ville kjøpe ham for 180.000 pund, men Juniors sa
nei.
I stedet var det storklubben Boca Juniors som skulle slå kloa i den tekniske
sensasjonsmannen. Klubben la ut en sum som tilsvarer rundt 10 millioner
norske kroner for ham i 1981.
Med Boca vant Maradona sin første store klubbtittel, Metropolitano
Championship i 1981. Han fikk totalt 40 kamper for klubben, scoret 28 mål,
og ble tatt ut i Argentinas VM-tropp i 1982.
Diego debuterte på landslaget allerede som 16-åring, og drømte i 1978 om å
delta i sitt første VM. Den gang ble han vraket, og ledet i stedet Argentina
til gull i junior-VM året etter.
Han er fortsatt den eneste som har vunnet gullballen, prisen for turneringens
beste spiller, i både junior-VM og senior-VM. Det skjedde i henholdsvis 1979
og 1986.
UNG DIEGO: Diego Maradona pakker kofferten. Bildet skal være tatt i 1980.
Foto: Getty/All Over Images
Under VM i 1982 spilte han i fem kamper og scoret to ganger. Maradonas 1982-VM
huskes nok likevel best for at han ble utvist i møtet med Brasil, etter å ha
sparket Joao Bastia da Silva.
Mesterskapet var over for Maradona. Noen minutter senere var mesterskapet også
over for Argentina. Brasil vant kampen 3-1. Det skulle gå fire år før
Maradona fikk en ny VM-sjanse.
Turbulent i Barcelona
Til tross for den fiaskoartede VM-exiten ble Maradona lagt merke til på den
iberiske halvøy. Storklubben Barcelona hadde lagt sitt elsk på teknikeren og
etter VM ble overgangen fullført.
Katalanerne punget ut smått utrolige 7,7 millioner dollar - rundt 44 millioner
norske kroner etter dagens kurs - for å hente Maradona til spansk fotball i
1982. Han var 21 år gammel.
Sammen med landsmann og hovedtrener Cesar Luis Menotti, for mange kjent som
«El Flaco», var Maradona med å vinne både den spanske cupen, ligacupen, og
supercupen i 1983.
Tiden på Camp Nou ble likevel ingen lykkelig tid for Maradona. Sykdom og
senere et ublidt møte med Andoni Goikoetxea, «Slakteren fra Bilbao», førte
til at karrieren var i fare.
Han trosset tyngdekraften
Intensiv behandling og terapi måtte til for å få Maradona tilbake på banen.
Argentineren var også involvert i flere tøffe krangler, blant annet med
Barcelona-president Josep Luis Nunez.
Forholdet var på bristepunktet og Maradona fikk til slutt nok. I 1984 ba han
om å bli solgt, og i bytte med det som tilsvarer 65 millioner norske kroner
ble han Napoli-spiller.
Dråpen som fikk begeret til å renne over var cupfinalen mot Athletic Bilbao
samme år. Dette var for øvrig Maradonas første møte med Goikoetxea siden den
grusomme taklingen.
Kampen ble spilt på Santiago Bernabéu i Madrid og endte 1-0 til Bilbao. Det de
fleste likevel husker best er slagsmålet som brøt ut mellom spillerne etter
at kampen var over.
Maradona var selvfølgelig midtpunkt, og den lille nummer ti delte ut mye
juling. Argentineren skal ha blitt provosert av en motstander og mistet
kontrollen. Det var ikke siste gang han skulle miste kontrollen.
Se video av hendelsen:
Piker, vin og kokain
Det er på tide å ta et aldri så lite sidesteg i historien om Maradona.
Argentineren ble sett på som en gud på fotballbanen, men skulle med årene
oppdage at han var en helt vanlig mann utenfor.
Mot slutten av tiden i Barcelona begynte argentineren å bruke det narkotiske
stoffet kokain regelmessig. Dette misbruket skulle med årene utvikle seg til
et reelt problem.
Misbruket fortsatte da han kom til Napoli, og til tross for suksess på banen
der, slet Diego privat. Ekteskapet med Claudia Villafane ble stadig
dårligere, og Maradona tok stadig mer kokain.
I tillegg gikk det rykter om at fotballstjernen hadde gode kontakter innad i
Napolis Camorra-mafia og på toppen av dette kom det fram at Maradona hadde
fått en sønn utenfor ekteskapet.
Selv den dag i dag har Maradona krav for både uteblivende barnebidrag og
ubetalt skatt hengende over seg som et resultat av de «ville» dagene i
Napoli. I 2009 kom det fram at han skylder den italienske stat 37 millioner
dollar.
For Diego var livet en fest på denne tiden. Gutten fra slummen var plutselig
blitt en av verdens mest kjent personer, rik, og elsket av fansen. Han kunne
omtrent gjøre akkurat som han ville.
Det ville partylivet gikk imidlertid utover prestasjonene på banen, og mot
slutten av tiden i Napoli var ikke argentineren den samme drivkraften som
tidligere. Til slutt sa det stopp.
Det hele toppet seg i 1991 da Maradona testet positivt på bruk av kokain og
ble utestengt fra fotballen i 15 måneder. Dette var slutten på karrieren i
italiensk fotball og Napoli.
Kort tid senere ble argentineren også arrestert i en leilighet i Buenos Aires
i hjemlandet. Maradona, da 30 år gammel, skal ha vært i besittelse av rundt
en halv kilo av det forbudte stoffet.
LEVDE LIVET: Livet var lenge en fest for Diego Maradona.
Foto: Getty/All Over Press
- Jeg er, og jeg vil alltid være en stoffmisbruker. Jeg beskriver det slik,
fordi en som er avhengig av dop vet han må slite med det resten av livet,
forteller Maradona.
- Tenk hvilken fotballspiller jeg kunne vært om jeg ikke brukte kokain. Tenk
hvilken spiller som gikk tapt. Det plager meg, for jeg kunne vært så mye
større, sier argentineren.
Narkotikamisbruket og det glade festlivet var noe som fulgte Maradona også
lenge etter at han sa farvel til Napoli. Utover 1990-tallet skulle
skandalene stå i kø for å besøke magikeren.
Nær døden-opplevelser
Etter at Maradona la opp som fotballspiller i 1997 slet han både med vekten
og helsen. Flere ganger førte stjernens narkotikaavhengighet og livsstil til
at han satte livet i fare.
I 2000 kollapset Maradona og ble sendt til sykehus. Der ble det oppdaget en
hjertefeil og senere ble det kjent at argentineren hadde kokain i blodet da
han ankom sykehuset.
Den da 40 år gamle Maradona måtte forklare seg for politiet, men slapp unna
straff. Etter denne hendelsen forlot han Argentina for Cuba. Målet var å bli
narkotikafri på øya.
Men det spørs om livet på Cuba gjorde mer skade enn godt. I 2004 fikk han
igjen hjerteproblemer som følge av en overdose og ble sendt til intensiv
behandling i Buenos Aires.
Denne gangen var det virkelig dramatisk og store mengder fotballfans samlet
seg utenfor sykehuset der helten lå. Maradona var nær døden, men igjen kom
han seg ut med livet i behold.
BARCELONA: Tiden I Barcelona var ikke den beste for Diego Maradona.
Foto: Getty/All Over Press
Etter fem dager i respirator og elleve dager på sykehus ble han utskrevet.
Maradona ønsket igjen å dra til Cuba for å bli «rusfri», men denne gangen
satte familien ned foten.
Det var imidlertid ikke bare narkotika som skapte problemer. I 2007 ble
Maradona igjen lagt inn på sykehus, denne gangen med sykdom som følge av
alkoholmisbruk. Dette skjedde i kjølvannet av at Maradona tidligere dette
året hadde tatt en såkalt bypassoperasjon, og hadde fått beskjed om at han
en periode måtte leve kun på vesker.
I ukene som fulgte gikk det masse rykter om helsen til Maradona, og tre ganger
i løpet av en måned ble det hevdet at Diego var død. Alle tre gangene var
det falske rykter som sirkulerte.
Den 8. mai samme år annonserte han at over 20 år med stoffmisbruk var over. I
et intervju fortalte Maradona at han hadde sluttet å drikke og at han ikke
lenger brukte kokain.
- Jeg drikker ikke lenger og det er to og et halvt år siden jeg brukte
narkotika. Jeg gjør dette for døtrene mine. Jeg er i live og ønsker å leve,
annonserte den da 46 år gammel Maradona.
Etter mange turbulente år var dette starten på en bedre periode. Han var
endelig rusfri og med tiden skulle han igjen bli involvert i fotballen,
denne gangen som landslagstrener under VM i 2010.
Se Maradonas supermål fra 86:
Snudde Italia på hodet
Før de utenomsportslige aktivitetene tok helt overhånd, var det tiden i
Napoli som var den beste i Diego Maradonas klubbkarriere. Argentineren
løftet klubben fra Sør-Italia til nye høyder.
Tradisjonelt sett var det de rike klubbene fra Nord-Italia som dominerte i
støvellandet, men med Maradonas inntreden i Serie A ble det andre boller.
Den lille driblefanten ledet klubben til ligatittelen både i 1987 og i 1990. I
1987 vant Napoli også Coppa Italia, mens den i 1989 vant UEFA-cupen. I 1990
vant Napoli også Supercoppa Italia.
Maradonas bidrag var stort. I løpet av de sju sesongene han spilte for klubben
ble det totalt 259 kamper og 115 mål. Hans trøye nummer ti er fortsatt
fredet i klubben.
HERJET: Diego Maradona var med å snu Italia på hodet med spillet sitt i Serie A.
Foto: Getty/All Over Press
«Selv om vi ikke har borgermester, hus, skoler, busser, sysselsetting eller
sanitæranlegg, så gjør ikke det så mye. Vi har Maradona», skrev en
Napoli-avis om byens frelser.
Klubbens stadion var alltid fullsatt og folk betalte i dyre dommer for å se
ham i aksjon. Maradonas rolle ble stadig mer sentral, og samarbeidet med
eier Corrado Ferlaino stadig tettere.
Sommeren 1986, før argentineren reiste til VM i Mexico, la den dynamiske duoen
sine hoder i bløt og klekket ut en plan. En plan for hvilke spillere som
skulle hjelpe Maradona mot tittelen.
Inn porten kom Tebaldo Bigliardi, Fernando de Napoli, Francesco Romano og
Andrea Carnevale og med dem på laget gikk drømmen i oppfyllelse i 1987.
Napoli by gikk av hengslene.
- Napolis største styrke ligger i at de har samlet en gjeng svært talentfulle
fotballspillere. Men uten hovedattraksjonen hadde ikke suksessen vært mulig,
sier Maradona om sin egen rolle.
I Napoli er argentineren fortsatt en helt og legende. Han var mannen som
forstyrret maktfordelingen i italiensk fotball. Han tok fra de rike og ga
til de fattige, som en fotballens Robin Hood.
- Verden ble snudd på hodet. Napolitanerne holdt lekebegravelser for Milan og
Juventus og annonserte at det «andre Italia» var beseiret, forteller
historiker David Goldblatt.
- Et nytt imperium var født. Feiringen ville ingen ende ta. Gatefester brøt ut
over hele byen. Barn som ble født eller unnfanget på denne tiden ble døpt
Diego Maradona, fortsetter han.
(artikkelen fortsetter under bildet)
FRELSEREN: Diego Maradona er fortsatt en stor helt for folket i Napoli. Her fra 1990.
Foto: Getty Images/All Over Press
Begynnelsen på slutten
Da VM kom til Italia i 1990 var Diego Maradona selvfølgelig den største
stjernen. Han hadde akkurat ledet Napoli til klubbens andre ligamesterskap
og var ansett som best i verden.
Før semifinalen mot Italia oppfordret han til og med folk i Napoli til å heie
på Argentina og ikke de hjemlige heltene i asurblått.
En skade gjorde sitt til at Maradona ikke var like dominerende under
mesterskapet i Italia, som det han var fire år tidligere i Mexico, men
Argentina leverte nok en gang et sterkt VM.
Spillet var kanskje ikke feiende flott, og de blå og hvite gikk bare så vidt
videre fra gruppespillet, men kaptein Maradona og hans menn tok seg tross
alt helt til finalen mot Vest-Tyskland.
Maradona hadde assist da Claudio Caniggia senket Brasil i åttendedelsfinalen,
og misset fra krittmerket i straffesparkkonkurransen mot Jugoslavia i neste
runde.
Både i kvartfinalen og i semifinalen gikk Argentina videre på straffer. I
semifinalen scoret Maradona på sin straffe ved å sette den på
samme måte som da han bommet mot Jugoslavia.
I finalen var det imidlertid Andreas Brehme som straffet argentinerne og
Vest-Tyskland vant 1-0. Maradona måtte nøye seg med VM-sølv. Finalen i 1990
skulle bli hans siste i VM.
Tapet mot tyskerne på Olympiastadion i Roma skulle bli begynnelsen på slutten
for stjernen. Den kommende sesongen testet han altså positivt på kokain og
måtte vinke farvel til Napoli.
Etter at dommen var sonet vraket Maradona både Real Madrid og Marseille for å
skrive under for Sevilla i Spania. Der ble han ett år, før turen igjen gikk
hjem til hans kjære Argentina.
NY FINALE: I 1990 ledet Diego Maradona Argentina til en ny VM-finale.
Foto: Getty/All Over Press
Fram til han la støvlene på hylla i 1997 spilte Maradona først for Newells Old
Boys og deretter for Boca Juniors. Han ga seg som fotballspiller på
bursdagen sin i 1997, 37 år gammel.
Skandale i Amerika
Det hører også med til historien at noen år før han la opp, i 1994, spilte
Maradona sitt siste VM. Turneringen ble dette året spilt i USA. og skulle
ende i skandale for vår hovedperson.
Det startet imidlertid bra for Argentina, og Diego scoret ett av målene i
4-0-seieren mot Hellas i første gruppekamp. Gabriel Batistuta scoret for
øvrig de tre andre målene i kampen.
Maradona spilte også i 2-1-seieren over Nigeria, før bomben smalt den 30.
juni. Argentineren hadde testet positivt på det forbudte stoffet efedrin, og
1994-VM var over for hans del.
Daværende president i det argentinske fotballforbundet, Julio Grondona, måtte
fortelle verdenspressen nyheten. Maradona hadde avgitt positiv prøve etter
møtet med nigerianerne.
I sin egen selvbiografi har Maradona senere hevdet at han testet positivt
fordi han hadde drukket energidrikken «Fuel Rip», etter anbefaling fra en
personlig trener.
KUN ETT GULL: Det var VM i 1986 som ble Diego Maradonas store mesterskap.
Foto: Getty/All Over Press
Maradona hevdet at den amerikanske versjonen av drikken, i motsetning til den
argentinske, inneholdt efedrin og at treneren ikke visste dette da han hadde
gitt Diego drikken.
Energidrikk, eller ikke energidrikk, Maradona ble utestengt fra resten av
mesterskapet, og Argentina røk ut i åttendedelsfinalen mot Romania. Maradona
spilte aldri for Argentina igjen.
Flere år etter skandalen i USA har Maradona også hevdet at dopingbruk var
vanlig på denne tiden i fotballen, og at flere spillere på det argentinske
landslaget skal ha vært dopet.
Diego har sagt at hele laget hadde fått forbudte stoffer før en
VM-kvalifiseringskamp mot Australia (playoffkamp), og at presidenten i
fotballforbundet, Grondona, visste hva som foregikk.
- Hvorfor var det ingen dopingkontroll etter kampen mot Australia? Vi hadde
dem i alle andre kamper. De puttet noe i kaffen vår før vi spilte mot
Australia, forteller Maradona.
- Det er ti dopingtester i løpet av en sesong, men akkurat i den avgjørende
kampen, den som bestemmer om Argentina kommer til VM, er det ingen. Det er
juks og Grondona visste det, raser han.
Det argentinske fotballforbundet har selvfølgelig avvist det hele.
Det skulle gå 16 år etter skandalen i 1994 før Maradona igjen dukket opp i et
fotball-VM. I Sør-Afrika var han landslagssjef for Argentina.
Han var fortsatt like elsket av pressen. Fortsatt like elsket av publikum,
fortsatt like frittalende og fortsatt like omstridt. Argentina kom til
kvartfinale, men der ble det stopp mot Tyskland etter et 4-0-tap.
(artikkelen fortsetter under bildet)
SLUTTEN: VM i 1994 ble Diego Maradonas siste som spiller.
Foto: Getty/All Over Press
Den politiske Maradona
Frittalende har Maradona alltid vært, også når det gjelder saker utenfor
fotball. Han har aldri lagt skjul på sine synspunkter, uansett hvor
kontroversielle de måtte være og har for eksempel ofte ytret politiske
meninger.
Diego har alltid vært populær i Argentina, både blant folket og blant de med
makt. Derfor har hans synspunkter vært viktige, og myndighetene har sørget
for å gi ham god behandling.
Da Maradona ble født var Argentina ledet av en militærjunta, men samtidig som
den lille magikeren steg i gradene, forandret også hjemlandet seg. Etter
Falklandskrigen fikk nasjonen demokrati.
Fotballstjernen var en sterk tilhenger av det nye Argentina, og presidenter
som Raul Alfosin og neoliberale Carlos Menem skal begge ha vært personlige
venner av Maradona på 80-tallet.
POPULÆR: Både folk og myndigheter i Argentina har forgudet Diego Maradona gjennom årene.
Foto: Getty/All Over Press
Med årene endret imidlertid Maradona sine politiske synspunkter og de siste
årene har han gitt et klart uttrykk for sin støtte til mer venstreorienterte
ideologier og politikk.
Under sitt opphold på Cuba ble Maradona god venn med tidligere diktator Fidel
Castro. Maradona har et portrett av Castro tatovert på benet, og et av Che
Guevarra på høyre arm.
Han har også flere ganger vist støtte til Venezuela-president Hugo Chávez. De
møttes for første gang i 2005 og Maradona har senere uttalt at i stedet for
å møte den han trodde var en «stor mann», møtte han en «gigantisk mann».
- Jeg har tro på Chavez. Jeg er en Chavista. Alt som Fidel gjør, og alt som
Chavez gjør er i mine øyne det beste, sier argentineren om sine politiske
synspunkter.
Maradona er også en selverklært motstander av imperialisme. Han har blant
annet protestert mot tidligere USA-president George W. Bush, iført en
t-skjorte med påskriften «Stop Bush».
- Jeg hater alt som kommer fra USA. Jeg hater det med hele mitt hjerte,
forklarer Maradona under et intervju på Hugo Chávez' ukentlige TV-program
tilbake i 2007.
LEGENDE: Diego Maradona regens som tidenes beste fotballspiller.
Foto: Getty/All Over Images
Maradona har også vist sin støtte til folket i Iran, mens han i selvbiografien El
Diego sendte en ekstra takk til Fidel Castro. «Til Fidel Castro, og
gjennom ham, det kubanske folk», skrev han.
Den politiske Maradona blir nok aldri like anerkjent som fotballhelten
Maradona, men i motsetning til mange av dagens fotballhelter turte
argentineren i hvert fall å ta et standpunkt, ytre en mening og vise
engasjement. Det har vært med å gjøre ham til en av idrettens største.
En fantastisk reise
Takket være sitt talent på fotballbanen la fattiggutten Diego Maradona verden
for sine føtter. Gjennom de 40 siste årene har han gang, på gang fanget hele
verdens oppmerksomhet. Både på godt og vondt.
Med ballen i beina framsto han som en gud. Gjennom sitt misbruk og sine
dårlige valg ble han menneskelig. Han er elsket, hatet og misforstått. Han
er den største legenden i fotballverdenen. Han er «El D10s». Han er
fattiggutten som fikk en gudommelig gave.
Fra slummen i Villa Florito tok gullbilletten han til Buenos Aires, Spania,
Italia, Cuba, ja over hele verden. Alle steder Maradona har vært, har
Maradona blitt lagt merke til.
Men skulle man plukke ett øyeblikk fra alle oppturene og nedturene i livet til
argentineren må man nok tilbake til 1986. Den 22. juli. På Estadio Azteca i
Mexico City mot England.
Diego Maradona hadde akkurat vist verden «Guds hånd». Minutter senere
viste han verden «Guds føtter».
Sju dager senere var Maradona best i verden. Sju dager senere var Argentina
best i verden. Sju dager senere ville livet til fattiggutten aldri bli det
samme igjen. Aldri, aldri bli det samme igjen.
Kilder: FIFA.com, El Diego, ESPN, BBC, FT Magazine, Maradona (dokumentar av
Emir Kusturica), Daily Mail.
Han trosset tyngdekraften
- Guidetti pratet mye og var stor i kjeften
- Det har vært vanskelig for Tettey
Wenger: - En fantastisk historie
- De spyttet på meg og nektet å gi meg ballen
Nettavisen har passert 30.000 venner på Facebook! Nå gir vi en krone til Natteravnene for hver nye venn vi får. Klikk på denne Like-knappen for å bli venn med Nettavisen og samtidig gi en krone til Natteravnene:
BIDRA I DISKUSJONEN
Her vil vi gjerne vite hva du mener om denne saken. Vi ønsker fullt navn fordi det gjør argumentene og synspunktene
mer interessante. Dersom du har spesielle grunner til å være anonym, kan du sende innlegget hit og begrunne hvorfor.
I unntakstilfeller vil vi publisere slike anonyme innlegg etter redaksjonell redigering. Vær saklig og respektfull!
Gunnar Stavrum, sjefredaktør