For det er ventet at så godt som alle falklenderne vil stemme ja til fortsatt britisk styre på øyene.
Det er resultat som kommer til å irritere vettet av argentinerne, som allerede har stemplet helgens folkeavstemning som et ondsinnet PR-jippo, ulovlig og en provokasjon fra en tidligere kolonimakt.
«Overlegen seier»
Av Falklandsøyenes vel 3000 innbyggere er det ventet av godt over 90 prosent vil svare ja på så spørsmålet «Ønsker du at Falklandsøyene skal opprettholde dagens politiske status som et oversjøisk territorium til Storbritannia?»
Det kan bli noen få nei – eller blanke stemmer. Det er ikke fordi noen vil bli en del av Argentina, men fordi noen falklendere mener at øygruppen bør bli uavhengig av Storbritannia også –og bli et selvstendig land.
I den forrige folkeavstemningen, avholdt i 1986 – fem år etter Falklandskrigen - stemte 96 prosent for britisk tilknytning.
Så hvorfor i det hele tatt bry seg med å holde en ny folkeavstemning? Svaret er: Argentina.
For etter at Cristina Fernandez de Kirchner kom til makten i Argentina, har hun gjort alt for å blåse nytt liv i Falklandskonflikten. Og etter at det ble funnet olje utenfor kysten av Falklandsøyene, fikk den argentinske presidenten mer blod på tann.
Nekter å gi opp
Nå krever Argentina på nytt full suverenitet over øyene, som har vært britiske siden 1750-tallet.
Argentinerne forsøkte som kjent å ta øyene tilbake i 1982, da de okkuperte øyene. Forsøket ble brutalt slått ned av britene. Daværende statsminister Margaret Thatcher sendte krigskip og militære styrker til øyene sør i Atlanterhavet.
Les også
Statsminister Cameron håper
Falklandsøyene forblir britiske
Etter tre måneder med blodig krigføring og mer enn 1000 drepte soldater- ble øyene gjenerobret og det britiske flagget kunne igjen vaie over hovedstaden Stanley.
Det siste året – og spesielt opp mot 30-års markeringen for Falklandskrigen i fjor sommer – ble argentinerne mer og mer aggressive i både handling og retorikk.
Straffetiltak
I tillegg å skjelle ut Storbritannia som en imperialistisk makt i alle internasjonale fora - deriblant FN - har Argentina gjennomført en rekke straffetiltak for å presse Storbritannia til forhandlingsbordet. Fiskefartøy med falklandske flagg får ikke legge til i argentinske havner eller seile gjennom argentinsk farvann. Vanlige rutefly til Falklandsøyene får heller ikke passere argentinsk luftrom. Det er i praksis ingen handel mellom de to landene.
- Vi blir beskyldt for å være fanatiske, men jeg mener fanatikerne sitter i London. Storbritannia ligger 12 000 kilometer unna Falklandsøyene. De bruker den britiske befolkningen, som de over år kynisk har transportert til øyene, som politiske gisler for å få tilgang til olje og andre naturressurser som tilhører det argentinske folk, sier Hector Timerman, Argentinas utenriksminister.
Han er overbevist om at Falklandsøyene vil være på argentinske hender i løpet av 20 år – helt uavhengig av hva falklenderne selv måtte ønske. Han tror Argentina etter hvert vil få gjennomslag for sitt syn om at dette er ren kolonisme – for lengst utgått på dato.
Mer engelsk enn England
Det er med dette bakteppet de lokale myndighetene på Falklandsøyene så sterkt har ønsket å holde en ny folkeavstemning –for at falklenderne selv forsikrer omverdenen at de ikke er en underkuet britisk koloni –men et «britisk oversjøisk territorium» – av egen fri vilje.
Da Aftenposten besøkte Falklandsøyene i fjor –i forbindelse med at det var 30 år siden Falklandskrigen – fikk vi med selvsyn bekreftet at dette er et Storbritannia i miniatyr.
-We are more british than Britain. Vi tilhører Storbritannia. Ingen andre, fortalte Cathy Jacobsen som driver puben «Victory» sammen med mannen sin i hovedstaden Stanley.
Les også
Argentina gjør nytt krav på Falklandsøyene
Navnet på puben kom ikke etter seieren over Argentina. Den har eksistert siden 2.verdenskrig, derav navnet. Men den engelske patriotismen, og hatet mot Argentina – sitter i veggene på puben –bokstavelig talt.
På herretoalettet henger en doskål på veggen. Åpner du den, dukker general Leopold Galtieri opp. Han var leder for militærjuntaen i Argentina, og mannen som ga ordren om å invadere Falklandsøyene. Under bildet står teksten: «Rot in hell, your ass hole». Vi avstår fra oversettelse.
Union Jack
Overalt på Falklandsøyene finnes et lite stykke Storbritannia: Her er doubledeckeren, de røde telefonboksene og postkassene. Det britiske flagg henger i alle vinduer, noen hus har takstein i de britiske flaggfargene. Alle landroverne kjører rundt med Union Jack, det britiske flagget –blafrende på biltaket.
Det bor rundt 4000 mennesker på Falklandsøyene. Rundt 1500 av disse er britisk militære, utstasjonert på øyene. Rundt 1800 er stemmeberettige. Det er også et lite chilensk samfunn på Falklandsøyene, og noen få argentinere.
Liam Felton (21) er britisk, og 6.generasjon falklender. Han ble utdannet i Storbritannia, som de fleste ungdommene på øygruppen blir –men er kommet tilbake til hjemstedet. Slik de fleste ungdommene også gjør.
Aftenposten traff Liam og kompisen Ryan Buckett i hovedstaden Stanley i fjor, og da var de fortvilet over at konflikten aldri ser ut til å ta slutt.
- Historien er ikke sort/hvit, og fortiden er komplisert. Men vi må komme oss videre. Vi kan ikke fortsette å ta livet av hverandre, verken på slagmarken, verbalt eller økonomisk, sa han da.
Denne helgen er han klar for å stemme i folkeavstemningen.
- Min familie har bodd på Falklandsøyene i 150 år. Dette er mitt hjem nå. Vi er britiske, og er veldig stolte av det. Det vil vi at hele verden skal se gjennom folkeavstemnigen, sier Liam i dag.