– Argentina er urettens land

– Rettferdighet, rettferdighet, rettferdighet, lyder det taktfast fra mer enn hundre tusen struper.

I øsende regnvær går argentinerne i protesttog gjennom gatene i Buenos Aires. Det er en av de største demonstrasjoner her i den argentinske hovedstaden på svært lenge, og stemningen er eksplosiv. En kvinne skriker ut sin vrede, henvendt til mitt TV-kamera:

– Vi vil vise verden at vi ønsker rettferdighet. Dette er et urettens land, fullt av korrupte.

Hyller statsadvokat

Deres protest er en hyllest til statsadvokat Alberto Nisman. Han ble funnet død i sitt hjem her i den argentinske hovedstaden den 18. januar i år – dagen før han skulle legge frem en rapport med alvorlige anklager mot landets president. Selvmord hevdet politiet – drap mener de fleste argentinere:

– Hvem kan ha begått en slik forbrytelse?

– Vi har våre sterke mistanker, sier hun med et megetsigende blikk.

– Det hele er meget mistenkelig. Derfor er det så mange som går i dette protesttoget, sier hun.

• Les også: Støtteprotester for død statsadvokat
• Les også: Vil oppløse etterretningstjenesten

Et åpent sår

Historien om Argentinas politiske drama startet for mer en 20 år siden ved Det jødiske vennskapssenteret i Buenos Aires. En julidag i 1994 eksploderte en kraftig bilbombe utenfor senteret og drepte 85 mennesker.

En minnetavle med navnene til de døde bærer i dag et sterkt vitnesbyrd om det som skjedde, og minnene om tragedien er fortsatt nærværende, forteller jødiske Abigail Kalb:

– Det er en sterk følelse av maktesløshet. Vi føler sinne og en dyp sorg, sier hun.

Sporene etter de skyldige pekte mot Iran og deres allierte Hizbollah-militsen i Libanon. Men selv om de siktede ble etterlyst gjennom Interpol, ble ingen arrestert i saken.

Og mer enn 20 år senere er de skyldige fortsatt på frifot – et åpent sår i det store jødiske samfunnet i Buenos Aires, sier Abigail Kalb:

– Vi vil vite hva som skjedde og hvem det var. Og vi vil ha de skyldige straffet – av hensyn til dem som døde, alle vennene, alle våre kjære, alle.

President i krise

For Argentinas president Cristina Kirchner er Nisman-saken den verste politiske krise siden hun kom til makten for mer enn 7 år siden.

Ifølge rapporten fra den avdøde statsadvokaten har hun de siste årene samarbeidet med myndighetene i Iran for å hindre oppklaring av terrorangrepet i 1994.

Dette er en ytterst alvorlig anklage, mener Rosendo Fraga, som er en av Argentinas fremste politiske kommentatorer:

– Det var statsadvokat Nisman som etterforsket Irans rolle i dette attentatet. I 2012 besluttet Argentinas presidenten, Cristina Kirchner, å endre strategien. Hun gjorde en avtale med Iran om «utveksling av informasjon», noe som paralyserte etterforskningen, sier han.

Olje og terror

I sin etterforskningsrapport skriver statsadvokat Nisman at presidenten og regjeringen ønsket å dysse ned terrorsaken for å kunne få til en gunstig avtale med Iran om kjøp av olje.

Og selv om presidenten benekter dette på det sterkeste, så viser meningsmålingene at de færreste argentinere tror på henne. De siste årene har det haglet med beskyldninger om korrupsjon og økonomisk vanstyre mot Cristina Kirchner, og Nisman-skandalen har svekket hennes stilling ytterligere, sier kommentatoren Rosendo Fraga.

– Hun har liten troverdighet blant folk og hun står svakt juridisk. Men hun har fortsatt kontroll over de to kamrene i landets nasjonalforsamling, og det er hennes politiske styrke i en svært vanskelig situasjon.

• Les også: Tidligere spion skal forklare seg om statsadvokats død

Skylder på «agentene»

Mens rasende argentinere demonstrerer i gatene, svarer myndighetene med å angripe landets rettsvesen og etterretning. Ifølge presidenten er hele skandalen satt i scene av krefter som vil ramme henne og landets ledelse.

Tidligere etterretningsagenter skal stå bak et komplott, der statsadvokat Nisman er blitt foret med feilaktige informasjoner, og deretter drept. Hensikten har vært å gjøre presidenten til syndebukk, ifølge denne teorien.

På denne bakgrunn har president Cristina Kirchner besluttet å oppløse etterretningstjenesten, og hennes minister for de hemmelige tjenester, Oscar Parelli, begrunner beslutningen slik:

– Vi gjør dette for å hindre at etterretningsagenter driver med ting på egen hånd, at de driver utpressing av personer og at de har mål som ikke er godkjent av myndighetene.

Etterforskningen fortsetter

Men selv om Cristina Kirchner og hennes støttespillere har sin egen dagsorden, så fortsetter den prosessen som Alberto Nisman var i gang med da han ble funnet død. Presidenten er nå formelt siktet for å prøve å hindre oppklaring av terrorsaken.

Det er en alvorlig siktelse, men det betyr ikke at presidenten kan innkalles til avhør eller bli satt på tiltalebenken, sier Rosendo Fraga:

– Presidenten er landets statsoverhode, og har omfattende beskyttelse i lovverket. Men det kan iverksettes en juridisk prosess mot henne, og hun har plikt til å svare skriftlig på en eventuell tiltale.

– De store slipper unna

For Cristina Kirchners stilling som president vil Nisman-saken neppe få noen direkte følger. I oktober er det presidentvalg i Argentina, og Kirchner kan ikke gjenvelges, etter å ha sittet i embetet i to fireårsperioder.

De fleste kommentatorer tar det også for gitt at hun vil sikre seg en posisjon etter valget som fortsatt gir henne immunitet mot straffeforfølgelse.

Sinte demonstranter i gatene i Buenos Aires har derfor ingen illusjoner om at sannheten vil seire i Nisman-saken

– Slike saker blir jo sjelden løst, og særlig ikke når viktige politikere er innblandet, sier en av demonstrantene, Eduardo Chicha.

– Sannheten er at hvis du spør folk, så vil de færreste si at de tror på en løsning. Likevel mener jeg at det folkelige raseriet vi nå ser her i Argentina gir håp for fremtiden.